For deg som vil i jobb, vurderer nye muligheter eller trenger hjelp til å finne retning og struktur i jobbsøkingen.
Når du plutselig står uten jobb, er det lett å føle at alt må løses med én gang. Start heller med å få kontroll på det praktiske, samle det du trenger og lage en enkel plan for de første dagene.
Når jobbsøking blir «jobben din», er det lett å enten gjøre for mye eller miste retningen. En enkel struktur gjør det lettere å prioritere riktig og holde fremdriften over tid.
Det finnes ikke ett riktig antall søknader. Det viktigste er at du søker nok til å skape fremdrift, uten at kvaliteten faller eller du bruker tiden på jobber som egentlig passer dårlig.
Får du lite respons selv om du sender mange søknader, er løsningen ikke nødvendigvis å søke enda mer. Se heller etter hvor i prosessen du kan treffe bedre.
Venner, familie, tidligere kolleger og andre kan være gode sparringspartnere i jobbsøkingen. Men forskjellige mennesker kan hjelpe med forskjellige deler av beslutningen.
Det er lett å lete etter stillingstitler du allerede kjenner. Men en jobb kan passe deg godt selv om tittelen er ny. Start med arbeidsoppgavene, kompetansen din og hva du faktisk ønsker fra neste jobb.
Jobbsøking går ofte i bølger. En enkel struktur og et tydelig neste steg kan gjøre det lettere å holde fremdriften oppe, også på dagene hvor motivasjonen er lavere.
Når jobbsøkingen varer lenger enn du håpet, er det lett å miste både struktur og energi. Målet trenger ikke være maksimal innsats hver dag – men å sørge for at prosessen fortsatt beveger seg fremover.
Du trenger ikke ha bestemt deg for å slutte før du begynner å se etter noe nytt. Det går fint å utforske andre muligheter mens du fortsatt er i jobb – men noen ting er verdt å tenke gjennom.
Intervju, håp, venting og avslag kan komme tett. Jobbsøking blir lettere å håndtere når du skiller mellom det du føler akkurat nå og hvordan prosessen faktisk utvikler seg.
Du trenger ikke starte med å lete etter stillingsannonser. Først bør du finne ut hva du faktisk ønsker å få ut av et jobbskifte – og hva som må være bedre enn i jobben du har i dag.
For deg som jobber med en konkret stilling – fra CV og søknad til intervju, referanser og case.
En god CV gjør det enkelt å forstå hvem du er, hva du har gjort og hvorfor erfaringen din er relevant. Her er en enkel oppbygging du kan bruke.
God intervjuforberedelse handler ikke om å pugge perfekte svar. Det viktigste er å forstå stillingen, finne gode eksempler fra egen erfaring og være klar på hvorfor du ønsker jobben.
En god jobbsøknad trenger ikke være lang. Den bør raskt forklare hvorfor du søker, hva du kan bidra med og hvorfor erfaringen din passer til stillingen.
Én eller to sider? CV-en bør være lang nok til å vise relevant erfaring – men kort nok til at arbeidsgiveren raskt finner det viktigste.
Kompetanse er mer enn utdanning og stillingstitler. En god CV viser hva du faktisk kan – og gjerne hvor kompetansen kommer fra.
En caseoppgave handler ofte like mye om hvordan du tenker som om selve svaret. Start med å forstå problemet, gjør tydelige prioriteringer og vis hvordan du kom frem til løsningen.
En god referanse er ikke nødvendigvis den personen med høyest stillingstittel. Velg noen som kjenner arbeidet ditt godt og kan gi konkrete eksempler på hvordan du fungerer i jobb.
Ja, ofte. En stillingsannonse beskriver gjerne idealprofilen, ikke nødvendigvis et absolutt minimum. Det viktigste er om du dekker de sentrale behovene og kan forklare hvorfor erfaringen din er relevant.
Du trenger normalt ikke fortelle sjefen at du søker andre jobber bare fordi du skal på intervju. Det viktigste er å finne en praktisk løsning som fungerer med arbeidstiden din.
Ja, ofte kan det være nyttig å be om en kort tilbakemelding etter et avslag. Målet er ikke å få arbeidsgiveren til å ombestemme seg, men å forstå hva du kan ta med deg videre til neste søknadsprosess.
Bytte og starte i ny jobb
For deg som vurderer jobbtilbud, skal avslutte en jobb eller finne deg til rette i en ny.
Et jobbtilbud handler om mer enn lønn. Før du sier ja, bør du sammenligne arbeidsoppgaver, vilkår, utviklingsmuligheter og hva du faktisk ønsker å få ut av et jobbskifte.
Den første måneden handler ikke om å bevise alt du kan. Bruk tiden til å forstå forventningene, bli kjent med menneskene rundt deg og finne ut hvordan jobben faktisk fungerer.
Høyere lønn er ikke alltid det samme som en bedre jobb. Går du ned i lønn, bør du være tydelig på hva du får igjen – enten det er bedre arbeidshverdag, utvikling, fleksibilitet eller andre vilkår.
Begynner du i ny jobb midt i året, mister du ikke automatisk retten til ferie. Hvor mye ferie du kan kreve, avhenger blant annet av når du starter og hvor mye ferie du allerede har tatt.
Ja. Når arbeidsforholdet avsluttes etter lovlig oppsigelse, har du som hovedregel krav på en skriftlig attest. Det finnes også minimumskrav til hva attesten skal inneholde.
Det er ikke uvanlig å bli usikker etter et jobbskifte. Før du konkluderer med at du har valgt feil, prøv å finne ut om du reagerer på selve jobben – eller på alt som fortsatt er nytt.
Er prøvetid skriftlig avtalt, er oppsigelsestiden normalt 14 dager. Men arbeidsavtalen eller tariffavtalen kan ha andre regler, så sjekk hva som faktisk står i avtalen din.
Det er vanlig å savne den gamle arbeidsplassen etter et jobbskifte. Det betyr ikke nødvendigvis at du har valgt feil – ofte sammenligner du noe kjent og trygt med noe du fortsatt prøver å finne deg til rette i.
Når du slutter i en jobb, er det smart å sikre dokumentasjonen mens arbeidsforholdet fortsatt er ferskt. Attest, arbeidsavtale, kursbevis og annen relevant dokumentasjon kan bli nyttig lenge etterpå.
Ja, du kan gjerne be om attest før siste arbeidsdag. Retten etter arbeidsmiljøloven er knyttet til at arbeidsforholdet avsluttes, så tidspunktet for når attesten faktisk utstedes må ofte avtales med arbeidsgiveren.
Karriere og arbeidsliv
For deg som er i jobb, men vurderer retning, utvikling, motivasjon eller hvordan du har det i arbeidshverdagen.
Lav motivasjon betyr ikke nødvendigvis at du må bytte jobb. Før du bestemmer deg, kan det være nyttig å finne ut hva som faktisk har endret seg – og om problemet kan løses der du er.
En karrierebank kan være så enkelt som ett ryddig sted for attester, avtaler, kurs, referanser og annen dokumentasjon du bygger opp gjennom arbeidslivet.
Det du er god på er ikke alltid det samme som det som står i stillingstittelen din. Se på oppgaver, resultater og situasjoner du har mestret for å få et tydeligere bilde av kompetansen din.
Du trenger ikke vite nøyaktig hvilken jobb du vil ha før du begynner å utforske. Et bedre startpunkt er å finne ut hva du ønsker mer av, mindre av og hvilke deler av erfaringen din du vil ta med videre.
En karrierebank trenger ikke mye vedlikehold. Oppdater den når noe skjer i arbeidslivet, bruk en fast struktur og ta vare på det som faktisk kan bli nyttig senere.
Er du usikker på om du bør bli eller gå, kan det hjelpe å skille mellom det som faktisk er galt i dagens jobb og det du håper en ny jobb skal gi deg.